De var historiens største oppfinnere og har endret hele vårt levesett – Og så var de sprut gale!
Disney var paranoid, Edison dyreplager og sadist, Ford jødehater, Bell ville sterilisere sin kone og Kellogg drev kamp mot onanien!
Våre hjemlige småeksentriske gründere blir bare smågutter i konkurranse med disse helsprø gigantene. John Fredriksen går det jo tjukt med historier om. Kjell Inge røkke og hans fiskehistorier er godt kjent fra avisene. Noen av dem i alle fall. Idar Vollvik er en historie for deg, med alt fra famøse bilkjøp til “kvantesprang” på Spansk børs. Og for ikke å glemme Petter Stordalen og hans fjollete tilnærming til miljøvern og bærekraft. Jeg skal allikevel vie litt plass til Sam Eyde, Vebjørn Tandberg og (som før nevnt) John Fredriksen.
Denne artikkelen er del 3 av flere.
Del 1 finner du her.
Del 2 finner du her.
Alexander Graham Bell
Alexander Graham Bell var opprinnelig skotte, døvelærer og fysiolog. Lenge ble han ansett som mann som fant opp telefonen, som han søkte om patent på den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang senere samme år på en messe for hundreårsjubileet for USA uavhengighet. Først i 2002 ble han offisielt fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av Den amerikanske kongressen. som rettmessig gav den til Antonio Meucci.
Bell var en mann av selvmotsigelser. Han var sykelig opptatt av den hvite rases renhet, og jobbet for å tvangssterilisere personer han mente var bærere av uheldige arveanlegg. Ikonisk nok var han spesielt opptatt av at døve ikke skulle få barn. Han egen kone var nemlig stokk døv, og paret hadde flere barn. Ingen av disse var døve.
Som sitatet over forteller, var Bell greit nok en oppfinner og entreprenør, men også en bløffmaker av rang.
John Harvey Kellogg
En annen kar som var opptatt av renhet, og dessuten bra gæærn var John Harvey Kellogg. Han var utdannet lege, ernæringsfysiolog, helsefreak, oppfinner og forretningsmann. Han var direktør for Battle Creek Sanitarium i Battle Creek, Michigan. Sanatoriet var finansiert av The Seventh-day Adventist Church. Det fungerte som en kombinasjon av det vi i dag oppfatter som et ordinært spa med vannterapi og et fem-stjernes hotell med ekstrem fokus på kosthold. Kellogg behandlet de rike og berømte som kunne betale, og de fattige og elendige som ikke hadde råd til å besøke noe sykehus.
Han var så gæærn at selv i dag forsøker Kellogg Company halvhjertet å unngå at hans person kobles mot selskapet. Han var også så fanatisk religiøs at han ble tvangsutmeldt av Adventist-kirken i 1907. Han var panisk vegetarianer, avholdsmann og ikkerøker. Men hans viktigste kamp stod mot onanien. Han mente at onani kunne forårsake en rekke grusomme sykdommer, deriblant hjernetørke, sinnsykdom og homofili.
Kuren mot denne styggedommen av mye trening, vannterapi og hyppige klyster-behandlinger. Han hadde vel i ettertid ett litt vel manisk forhold til egen og andres anus, til at han i dag hadde gått helt klar av mistanke om uetisk opptreden. Han var også overbevist om at de kjødelige lyster kunne dempes ved et smakløst kosthold med minimalt næringsinnhold. I den forbindelse fant han opp en frokostblanding av maisflak, i dag bedre kjent som Corn Flakes.
Denne artikkelen er del 3 av flere.
Del 1 finner du her.
Del 2 finner du her.